For de fleste av oss er det jo gjerne slik at livet har forskjellige faser – og denne gangen skal jeg være litt personlig. Man er ung, blir forelsket, gifter seg og får barn, men så blir det gjerne sånn at man vokser litt fra hverandre og skilsmisse blir et faktum. Det blir omveltninger i livet, nye relasjoner, helgepappa, feriepappa… ja en pappa som på grunn av jobbsituasjonen beklageligvis ikke alltid var til stede på viktige dager, bursdager, foreldremøter og fotballkamper…listen blir bare litt for lang.

Bosatt etter hvert på forskjellige kanter av landet, ble det slik at når vi endelig var sammen skulle det lages mye god mat, og prøve å hente inn igjen for tapt tid med hverandre, sikkert flere som kjenner seg igjen. Matlaging har alltid vært en interesse, og med små barn som var litt kresne i matveien ble det ofte italienske varianter med pasta og pizza, hjemmelaget selvfølgelig, som ble løsningen.

De to pizzavariantene rømmepizza og tomatpizza ble en tradisjon på ankomstdagen, som forlanges selv den dag i dag selv om «ungene» er voksne for lengst. Det skal ikke mye til for å lykkes med italienske retter, og man står ganske fritt til å dikte opp oppskriftene selv. Vi dro det litt lenger, og med ny kone, flere stebarn og ymse sviger- og besteforeldre på slep, reiste vi rundt i Italia, leide hus både her og der og fikk endelig laget italiensk pizza i peisovn, Det er ingenting som er som en skikkelig pizzastein for perfekt resultat.

Jeg skal la være å utdype gestikuleringen som i mangel av italiensk vokabular, oppsto på det lokale bakeriet da vi var på jakt etter gjær – tror bakeren syntes bevegelsene etterhvert begynte å bli obskøne og ungene holdt på å knekke sammen av latter. Vi forlot åstedet uten gjær, men med en ferdig eltet deig.

Drømmen var å pusse opp en italiensk ruin sør i Toscana, innrede et skikkelig italiensk kjøkken med pastamaskin, pizzaovn med skikkelig pizzastein for perfekt resultat, hver gang. Drømmen om Italia ebbet litt ut, vi fant ut at vi trivdes bedre andre steder i verden, men maten står fremdeles på menyen også de sagnomsuste pizzaene – selv om hyppigheten har avtatt, «ungene» har sine egne liv og man ser de ikke så ofte som før, men oppskriften er videreført og pizzaovnen er fortsatt et samlingssted. Riktig god sommer!